Valutaparitet

Euro til dollar valutakursen er den prisen som verden forlanger for US dollar i forhold til verdens tilgang på euro. Likegyldig av geografisk opprinnelse så vil en økt etterspørsel etter euro på verdensbasis medføre en valutaappresiering for euroen.

Faktorer som påvirker valutakursen

Fire avgjørende faktorer for vekslingskursen for euro til dollar:

• Den internasjonale differansen i realrenten
• Relative priser i den tradede og ikke-tradede gods
• Den reelle oljeprisen
• De reelle skattemessige forholdene

Den nominelle bilaterale dollar-til-euro vekslingen er det valutaparet som tiltrekker seg mest oppmerksomhet. Ikke desto mindre er viktigheten av trading med euro-til-US dollar, der Storbritannia er (til en viss grad) mer viktig for euro-sonen enn det som er tilfellet for USA.

Dollaren og euroen har sterkt anlegg for å bevege seg likt på kort sikt, men noen ganger kan det forekomme signifikante avvik mellom de to. Den veldig sterke verdistigningen av dollaren i forhold til euroen i 2003 er et eksempel på dette.

Dollarens fall

Den stødige nedgangen av US dollaren fra tidlig 2002 til tidlig 2004 mot euroen, australske dollar, canadiske dollar og noen få andre valutaer var likevel ikke på mer enn rundt 10 prosent.

Et underskudd i USA vil være høyt bare dersom USAs vekst fortsetter kraftig. Men det vil også medføre at USA vil få inn kapital fra andre land, hvilket vil støtte dollaren. Dessuten, finansielle autoriteter i Asia vil heller ikke alene klare å holde deres egne valuta svak.

Den grunnleggende teorien som ligger til grunn for vekslingskursen mellom dollaren og euro:

Loven om én pris: I frie markeder uten barrierer tilknyttet transportkostnader blir identiske produkter solgt i ulike land, og må selges til samme pris når prisen er i samme valuta.

Rentefot-effekter: Hvis kapital får lov til å flyte fritt så vil valutakursen bli stabil der hvor de samme interesser i markedet blir etablert.