Forexmarkedet – verdens største finansmarked

Idag er Forex markedet et kontinuerlig aktivt marked der nasjoners valuta blir tradet, vanligvis via en megler.

Utenlandske valuta blir kjøpt og solgt på samme tid gjennom lokale og globale markeder. Verdien på traderes investeringer økes eller reduseres basert på endringer i valutakursene. Utenlandske markedsforhold kan endres når som helst i forhold til virkelige hendelser.

De viktigste motivasjonsfaktorene til kortsiktig valutaspekulasjon for private investorer er:

• 24 timers trading, 5 dager i uken med kontinuerlig tilgang til globale Forex meglere. (andre steder sier vi at markedet er 24/7, og ikke 24/5)
• Et uhyre likvid marked, hvilket gjør det enkelt å trade de fleste valuta.
• Volatile markeder gir gode muligheter for profitt
• Standardinstrumenter for å kontrollere ekponering for risiko
• Muligheten for å skape fortjeneste i stigende såvel som i synkende markeder
• Giret trading med lave krav til marginer
• Mange muligheter for nullprovisjon trading

En kort historisk innføring i Forex markedet

Det følgende er et overblikk over den historiske evolusjonen til utenlandske valutamarkeder og røttene til internasjonal valutatrading, fra gullhandel, til Bretton-Woods avtalen, og helt frem til dagens situasjon.

Perioden med gullhandel og Bretton-Woods avtalen

Bretton-Woods avtalen, etablert i 1944, tilrettela utenlandske valuta opp mot US dollar, og satte kursen til dollar på USD 35 per unse gull. I 1967 nektet en bank fra Chicago å gi et lån i pund sterling til universitetsprofessor Milton Friedman, fordi han hadde tenkt å bruke midlene til å shorte den britiske valutaen. Det var Bretton-Woods avtalen som var grunnen til at banken ikke ville gi dette lånet.

Bretton-Woods hensikt var å etablere en internasjonal økonomisk stabilitet ved å forhindre at penger ble overført mellom landegrensene, og derved bremse spekulativ virksomhet i utenlandske valuta. Mellom 1876 og første verdenskrig var det gullstandarden som hadde styrt det internasjonale økonomiske systemet. Under gullstandarden var valutaer inne i en æra av stabilitet da de ble støttet av prisen på gull.

Imidlertid så hadde gullstandarden en svakhet der den hadde en tendens til å skape økonomier med sterke oppturer og like sterke nedturer. Etterhvert som økonomiene ble styrket ville det bli importert mye, hvilket gikk ut over gullreservene som var krevd for å støtte opp valutaen. Som et resultat av dette ville pengebeholdningen synke, rentene eskalere, og økonomisk aktivitet ville få en tilbakegang. Som et resultat ville handelsvarer nå et bunnpunkt, og dermed fremstå som attraktive for andre nasjoner, som deretter ville kaste seg inn i et kjøpevanvidd uten like. I neste omgang ville dette injisere økonomien med gull helt til den økte pengebeholdningen, slik at man kunne senke rentene og gjenopprette velferden. Slike opptur-nedtur mønstre var vanlig i gullstandardens æra, helt frem til første verdenskrig midlertidig avbrøt handelsmønstre og den frie handelen med gull.

Bretton-Woods ble etablert etter andre verdenskrig, for å stabilisere og regulere det internasjonale Forex markedet. De involverte landene fastslo at man skulle forsøke å opprettholde verdien på deres valuta med en smal margin mot dollaren og en ekvavilent kurs på gullet. Dollaren fikk den sterkeste posisjon som referansevaluta og reflekterte en omvending i den globale økonomien der Europa mistet sin dominans til fordel for USA. Det var forbudt for de involverte landene å redusere verdien på egne valuta til fordel for eksportmarkeder, og de fikk bare lov til å redusere verdien på egen valuta med mindre enn 10%. Etterkrigstidens konstruksjoner på 1950-tallet krevde imidlertid store volum med Forex trading da det var behov for store mengder kapital. Dette hadde en destabiliserende effekt på handelskurser slik de ble etablert i Bretton-Woods avtalen.

I 1971 ble avtalen skrinlagt når US dollar ikke lenger var mulig å veksle med gull. I 1973 var det kreftene for tilgang og etterspørsel som kontrollerte valutaene til de største industrialiserte nasjoner, og valutaen bevegde seg nå mer fritt på tvers av landegrensene. Prisene var i bevegelse daglig, og volum, hastighet og volatiliteten på prisene økte videre på 1970-tallet. Nye finansielle instrumenter, reguleringer i markedet og mer liberale handelsforhold fremstod, hvilket ga ytterlige vekst i Forex markedet.

Eksplosjonen av datateknologi som begynte på 1980-tallet aksellererte utviklingen ved å skape økt nærhet mellom markedene for kryssende kapitalbevegelser i asia, europa og amerikanske tidssoner. Transaksjoner i utenlandske handler økte raskt fra nesten $70 milliarder per dag på 1980-tallet og til mer enn $2 billiarder per dag to tiår senere.

Eksplosjonen av det europeiske markedet

Den raske utviklingen av Eurodollar markedet, som kan bli definert som US dollars som befinner seg i banker utenfor USA, og var en vesentlig mekanisme som økte hastigheten på Forex trading. Samtidig er euro markedene der hvor valutaene er blitt plassert utenfor deres opprinnelsesland. Eurodollarmarkedet oppstod på 1950-tallet som et resultat av at Sovjetunionen satte inn US dollar fra sine oljeinntekter utenfor USA, i frykt for at disse midlene skulle bli frosset av myndighetene i USA. Dette ga opphav til en enorm beholdning av dollar som var utenfor kontroll for de myndighetene i USA. Myndighetene i USA reagerte med å pålegge lover for å begrense lån av penger til utlendinger. Euro markedet var spesielt attraktivt fordi det hadde få reguleringer og kunne tilby et høyere utbytte. Fra slutten på 1980-tallet og fremover har bedrifter i USA begynt å låne fra andre land, og tiltrekkes mot euromarkedet som for disse har fordelsaktige betingelser for å ta vare på overflødig likviditet, som byr på kortsiktige lån og som kan finansiere import og eksport.

London var, og er fortsatt, det viktigste offshore markedet. På 1980-tallet ble det hovedsenteret for Eurodollar markedet, da britiske banker begynte å låne ut dollar som et alternativ til pund for å opprettholde deres ledende posisjon i den globale finansverdenen. Londons bekvemmelige geografiske lokalisering (som opererte under asiatiske og amerikanske markeder) er også en viktig faktor for å bevare dets dominans i Euro markedet.

Euro-Dollar valutaveksling

Euro til US dollar vekslingskursen er prisen som verden krever for US dollar som er det samme som verdens tilgang på euro. Uansett geografisk opphav så vil en økt etterspørsel etter euro på verdensbasis medføre en valutaappresiering av euroen.

Faktorer som påvirker Euro til US dollar kursen

Fire avgjørende faktorer bestemmer den virkelige euro til US dollar vekslingskursen:

• Den internasjonale reelle kursen mellom føderale reserver og den europeiske sentralbanken
• Relative priser i sektorer for handlede og ikke-handlede gods
• Den reelle prisen på olje
• Den relative skattemessige posisjonen for USA- og Euro-sonen

Den nominale bilaterale US dollar til euro vekslingen er vekslingskursen som får mest oppmerksomhet. Ikke desto mindre den sammenlignbare viktigheten av bilaterale handelsforbindelser med USA, handelsforbindelser med Storbritatnnia, og til en viss grad, mer viktig for euroen.

Den følgende diagrammet illustrerer EUO/USD vekslingskursen over tid, fra euroens innvielse og helt frem til midten av 2006. Merk at hver linje (EUR/USD, USD/EUR) er et speilbilde av hverandre, siden begge er gjensidige til hverandre. Dette diagrammet illustrerer den stødige (generelle) nedgangen for USD (i forhold til euroen) fra begynnelsen av 2002 til slutten av 2004.

I det lange løp har korrelasjonen mellom den bilaterale vekslingskursen fra US dollar til euro, og de ulike målingen av den effektive vekslingskursen av eurolandene vært forholdsvis høy, spesielt når man ser på den effektive vekslingskursen. Ettersom inflasjon i USA og euro områder er veldig jevne så er det ingen grunn til å justere US dollar til euro for differanse i inflasjon. Imidlertid, fordi euro-sonene også trader intenst med lands som har relativt høy inflasjon (eksempelvis noen land i Sentral- og Øst-Europa, Tyrkia, etc.), så er det viktigere å heller bagatellisere nominelle vekslingskurser målt av å se på utviklingen av relative priser og kostnader.

Dollarens fall

Den stødige og rolige nedgangen i US dollar fra 2002 til 2004 målt opp mot euro, australske dollar, kanadiske dollar, og noen få andre valuta (eksempelvis det trading-justerte gjennomsnittet, som jo er det som teller der formålet er justeringer i handelen), er alle signifikante, men innebærer fortsatt kun omtrentlig 20 prosent.

Det er to grunner til hvorfor man skal ikke trenger være bekymret for et fritt fall av US dollar. For det første vil det eksterne underskuddet i USA være høyt bare hvis veksten fortsetter for fullt, og hvis USA fortsetter å vokse sterkt vil det også bevare en sin sterke attraksjon for utenlands kapital, som i neste omgang vil støtte opp dollaren i USA. For det andre så vil ikke de myndighetene i Asia kunne klare å holde deres valuta svak i det lange løp.