Renteparitet

Teorien omfatter både dekket og udekket renteparitet, og sier at rentenivået i to land og valutakursen mellom de to landenes valuta på sikt vil justeres slik at effekten endringer i det relative rentenivået motvirkes av endringer i valutakursen. Det vil da ikke være mulig å gjøre risikofrie plasseringer i utenlandsk valuta (arbitrasje). En endring i det relative rentenivået i forhold til utlandet vil føre til appresiering eller depresiering av hjemlandets valuta.

Eksempel: Dersom den risikofrie renten i Norge reduseres relativt til rentenivået i Euro-området, så vil (hvis alt annet er likt) den norske valutaen i følge ideen om renteparitet svekke seg (depresiere) slik at det ikke skal lønne seg å ta opp lån i Norge, som kan plassere risikofritt til en høyere rente i Euro-området.

Udekket renteparitet beskriver forholdet mellom spotkurs og terminkurs på utenlandsk valuta. Spotkursen er prisen på umiddelbar levering av utenlandsk valuta (og er den man vanligvis refererer til. Terminkursen for valuta er prisen på fremtidig levering av utenlandsk valuta (fra tre dager og oppover). Formelen for udekket renteparitet kan settes opp som TP=ih-iu=(F-S)/S, der TP er terminpremie (differansen mellom spotkurs og terminkurs), F er terminkurs og S er spotkurs.

Det har ikke blitt vist at renteparitet har vært gjeldende etter 1990-årene. I motsetning til hva teorien om renteparitet sier, har valutaer med høye renter typisk appresiert snarere enn depresiert, muligens som følge av dempet inflasjon og som følge av at en valuta som gir høyere rente framstår som mer attraktiv.