Kategorier av teknisk analyse

Her er de fem hovedkategoriene man kan dele inn teknisk analyse i:

• Prisindikatore (oscillators, eksempelvis Relative Strength Index (RSI))
• Tallteori (Fibonacci tallene, Gann tall)
• Bølger (Elliotts bølgeteori)
• Gaps (høy-lav, åpning-stengning)
• Trender (følgende glidende gjennomsnitt)

Prisindikatorer

Relativ Strength Index (RSI): RSI måler ratioen av oppadstigende bevegelser til nedadstigende bevegelser og normaliserer kalkulasjonen, slik at indeksen blir uttrykt i en skala fra 0-100. Hvis RSI er 70 eller mer, da vil instrumentet antaes å være overkjøpt (en situasjon der prisene har steget mer enn markedets forventinger). En RSI på 30 eller mindre blir sett på som et signal om at det instrumentet kanskje er oversolgt (en situasjon der prisene har fallt mer enn markedets forventninger).

Stokastisk oscillator: Denne blir brukt for å indikere overkjøpte/oversolgte forhold på en skala fra 0-100%. Indikatoren baserer seg observasjonen om at i en sterk oppadstigende trend så vil periodens sluttkurser tendere å samle seg i den høyere delene av periodens nivåer. Når prisene faller i en sterk nedadgående trend vil sluttkursene være nær den laveste noteringen i perioden. Stokastiske beregninger gir to linjer, %K og %D, som blir brukt for å indikere overkjøpte/oversolgte områder i et diagram. Divergens mellom stokastiske linjer og hendelser i pris til det underliggende instrumentet gir et mektig tradingsignal.

Moving Average Convergence/Divergence (MACD) (Glidende gjennomsnitt konvergens/divergens) En indikator hvor man plotter to punkt som utgjør to linjer. MACD linjen er differansen mellom to eksponensielle glidende gjennomsnitt og signalet eller “trigger-linjen”, som er en eksponensiell gjennomsnitt av differansen. Hvis MACD og trigger-linjene krysses er dette et signal om at en endring i trenden er sannsynlig.

Tallteori

Fibonacci tallene: Fibonacci tallenes sekvens (1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 ...) blir konstruert ved å legge til de første to tallene for å fremkomme til det tredje. Ratioen til hvilket som helst tall til det neste større tallet er 61,8%, som er et populært Fibonacci sporingstall. Det inverse av 61,8%, som er 38,2% bli også brukt som Fibonacci sporingstall (såvel som en utvidelse av det forholdstallet, 161,8%, 261,8%). Bølgemønstre og adferd identifisert i Forex trading korrelerer (til en viss grad) med relasjoner innenfor Fibonacci seriene. Verktøyet som blir brukt i teknisk analyse kombinerer de ulike sporingstallene i Fibonacci, som alle er avregnet fra ulike toppnoteringer og bunnpunkt. Fibonacci grupper er indikatorer som vanligvis finnes ved siden av et prisdiagram og ser ut som en serie av horisontale søyler med variabel fargelegging. Hvert sporingsnivå som overlapper hverandre gjør den horisontale søylen mørkere på det prisnivået. De mest signifikante nivåene for støtte og motstand finnes der fibonacci gruppene er mørkest. Dette verktøyet hjelper en å måle den relative styrken av støtte og motstand til diverse prisnivå ved bare et raskt overblikk. Tradere følger spesielt nøye med på volum rundt de identifiserte nivåer for å bekrefte styrken til støtte / motstand.

Gann tallene: W. D. Gann var en aksjetrader og trader med handelsvarer som arbeidet på 50-tallet, som etter ryktet tjente over $50 millioner i markedene. Han tjente sin formue ved å bruke en metode som var utviklet for tradinginstrumenter basert på en sammenheng mellom bevegelser i pris og tid, kjent som tid/pris ekvavilenter. Det er ingen enkel forklaring for Ganns metoder, men i all enkelhet så benyttet han vinkler i diagrammer for å bestemme støtte og motstand, og for å predikere fremtidige endringer i trendene. Han bruke også linjer i diagrammer for å predikere områder for støtte og motstand.

Bølger

Elliots bølgeteori: Elliots bølgeteori er en tilnærming til markedsanalyse som baserer seg på repetive mønstre og sekvensen i Fibonacci tallene. Elliots bølgemønster viser ideellt sett et fem-bølget stigende mønster fulgt av en tre-bølget tilbakegang.

Gap

Gap er mellomrom på et stolpediagram der ingen trading har funnet sted. Gap kan bli dannet av faktorer som vanlig press i kjøp og salg, annonsering av lønninger, en endring i en analytikers prediksjoner eller andre typer for nyhetsmeldinger.

Et gap oppover formes når den laveste noteringen en tradingdag er høyere enn den høyeste noteringen forrige dag. Et gap nedover formes når den høyeste noteringen en dag er lavere enn den laveste noteringen forrige dag. Et gap oppover er vanligvis et signal på styrke i markedet, mens et et gap nedover er et svakhetssignal i markedet. Et breakaway gap er et gap i pris som formes under fullføring av et viktig prismønster. Det signaliserer vanligvis begynnelsen på en viktig prisbevegelse. Et runaway gap er et pris-gap som vanligvis skjer rundt midten av en viktig markedtrend. Av den grunn er det også kalt et målings-gap. Et exhaustion gap er et pris-gap som fremtrer ved slutten av en viktig trend og signaliserer at den trenden er avsluttende.

Trender

En trend henspeiler på retningen til prisen. Stigende topper og brytninger oppover utgjør en oppadstigende trend; fallende topper og brytninger nedover utgjør en nedadstigende trend som bestemmer hvor bratt den gjeldende trenden er. Brudd på en trendlinje signaliserer vanligvis en reversering av trenden. Horisontale topper og brytninger oppover karakteriserer en trading range.

Charles Dow kategoriserte trender inn i 3 generelle kategorier: (a) Bull trender (oppadstigende trend: en serie av topper og bunner, der hver topp er høyere enn den forrige); (b) Bear trend (nedadstigende trend: en serie av topper og bunner, der hver bunn er lavere enn den forrige); (c) trading trend (horisontal trend: en serie av topper og bunner, der toppene og binnene er omtrentlig de samme som foregående topper og bunner).

Glidende gjennomsnitt blir brukt for å glatte ut prisinformasjon for å bekrefte trender og nivåer for støtte og motstand. De er også nyttige for å bestemme en trading strategi, spesielt i trading med futures eller et marked med en sterk oppadgående- eller nedadgående trend. Å gjenkjenne en trend kan gjøres ved å bruke standardavvik, som er en måling på volitilitet. Bollinger bånd illustrerer for eksempel trender med denne tilnærmingen. Når markeder blir mer volatile, blir båndene videre (beveger seg lengre fra gjennomsnittet), mens i mindre volatile perioder vil båndene trekke seg sammen (bevege seg nærmere gjennomsnittet).

Diverse trendlinjer

Mønstergjenkjennelse i trendlinjer, der man oppdager og tegner de følgende mønstre: stigende; synkende; symmetriske og utvidede triangler; vinkler; trendkanaler.

Noen andre populære tekniske verktøy

Coppock kurve er et investeringsverktøy som blir brukt til teknisk analyse for å predikere bunn-nivåer i bear markeder. Det blir kalkulert som en 10-måneders balansert glidende gjennomsnitt for summen av endringer i 14-måneders kursen og 11-måneders kursen for indeksen.

DMI (Directional Movement Indicator) er en populær teknisk indikator som blir brukt for å bestemme om et valutapar trender eller ei.

Parabolisk system (SAR) er et stop-loss system basert på pris og tid. Det blir brukt for å bestemme gode inngangs- og utgangspunkt

En annen måte å kategorisere tekniske indikatorer på

Indikatorer og verktøy har til hensikt å gi informasjon for ulike tilnærmingsmåter:

• Sykliske indikatorer
  En syklus er et begrep som indikerer et gjentagende mønster i markedsbevegelsene, spesifikt for periodiske hendelser, slik som sessonger, valg, etc. Mange markeder har en tendens til å bevege seg i sykliske mønstre. Sykliske mønstre bestemmer timingen til et bestemt mønster i markedet (Eksempel: Elliots bølge).
• Moment indikatorer
  Moment er et generelt begrep for å beskrive hastigheten til hvor raskt priser beveger seg i en gitt periode. Moment indikatorer fastslår styrker og svakheter i en trend etterhvert som den fortsetter over tid. Momentet er høyest i begynnelsen av en trend, og lavest ved vendepunktet. En hvilken som helst avvikning i retning av prisen og moment er en svakhetstegn og en advarsel; hvis en pris på ekstreme nivåer fremkommer signaliseres slutten på en bevegelse i den gjeldende retningen. Hvis momentet tenderer sterkt og prisene er flate så signaliseres en potensiell endring i retningen på prisen (Eksempel: Stokastisk, MACD, RSI).
• Styrke indikatorer
  Markedets styrke beskriver intensiteten av markedets holdninger med en prisreferanse ved å undersøke markedets posisjoner som opprettholdes av forskjellige deltagere i markedet. Volum eller åpen interesse, er de grunnleggende ingrediensene til denne indikatoren. Deres signaler er overensstemmende eller ledende i markedet. (Eksempel: Trading volum).
• Støtte/motstand indikatorer
  Støtte og motstand beskriver prisnivåer der markedet gjentatt stiger og synker, for så å reversere. Denne metoden viser prisnivå der markedet forventes å reversere og å holde seg innen S/M nivåene (det vil si - ikke å bryte støtte- eller motstand nivå). Dette fenomenet tilskrives grunnleggende krefter for støtte og motstand. (Eksempel: trendlinjer)
• Trend indikatorer
  Trend er et begrep som blir brukt til å beskrive utholdenheten til en prisbevegelse i en retning over tid. Trender beveger seg i tre retninger: oppover, nedover, og sidelengs. Trend indikatorer utjevner variable prisdata for å skape en retning i markedet. Generelt kan trenden enten gå OPP, NED, eller SIDELENGS (flat). (Eksempel: Glidende gjennomsnitt, trendlinjer).
• Volatilitet indikatorer
  Beskriver intensiteten og fluktasjonene i markedets pris. En endring i volatilitetnivåene gir et hint om at en endrin i prisen er på vei. Volatilitet er et generelt begrep som blir brukt til å beskrive styrken, eller størrelsen, fra dag-til-dag prisfluktasjoner uavhengig av deres retning. Generelt kan man si at endringer i volatilitet har en tendens til å føre endringer i pris. (Eksempel: Bollinger bånd).