Derivatmarkedet
Derivatmarkedet er enormt. Det er komplisert å tallfeste den eksakte størrelsen, men noen eksperter antar at derivatmarkedet er hele ti ganger så stort som hele verdens bruttonasjonalprodukt.
Derivatmarkedet totalt sett er gigantisk. Den eksakte størrelsen på markedet er vanskelig å fastslå, men eksperter antar at dette markedet er mange ganger så stort som hele verdens BNP.
Derivatmarkedet er ikke for alle
Derivatmarkedet er stort, men så er det også mange deltagere i dette markedet. Fra amatører til profesjonelle spekulanter, multinasjonale organisasjoner til småbedrifter. Aktørene omfatter blant annet:
- de som ønsker å "hedge" sine posisjoner
- de som søker muligheter innen arbitrasje
- spekulanter
- marginhandlere
Selv om det er svært mange deltagere i derivatmarkedet, er ikke dette et marked for alle. Selv om mulighetene kan være gode, kan det også være svært høy risiko forbundet med handler i dette markedet. Derfor er derivatmarkedet først og fremst egnet for profesjonelle aktører.
Derivatmarkedets to hovedgrupper
Derivatmarkedet består i hovedsak av:
- børshandlede derivater
- OTC (over-the-counter) derivater
Børshandlede derivater inkluderer blant annet derivater som finnes tilgjengelig på futures børsene, eksempelvis Chicago Mercantile Exchange der man kan handle i standardiserte derivatkontrakter. Via nettmeglere kan man handle opsjonskontrakter og futureskontrakter på en rekke underliggende produkter. Det er da medlemmene av børsen som holder posisjoner i disse børskontraktene, som da effektivt fungerer som en sentral motpart.
Over-the-counter-markedet er hvor skreddersydde derivater handles. Disse handles ikke på en derivatbørs, men i stedet handles de "over disk", eller over-the-counter. OTC-kontrakter kan for eksempel være utstedt av næringsdrivende, investeringsbanker eller andre banker, hedgefond, statlige bedrifter. Noen derivater er alltid OTC-baserte. Dette omfatter blant annet swaps , terminkontrakter, kredittderivater.
Hvor stort er derivatmarkedet?
Stort. Økonomer, eksperter og økonomiske tidsskrifter kommer med jevne mellomrom med estimater. Det er alltid svært store tall. Likevel er dette tall som må tas med en stor klype salt. Derivatmarkedet er så enormt, komplisert og så integrert i all handel i verden at det er vanskelig å gi noen gode estimater.
Selv om vi antar at selv de mest beskjedne estimatene legges til grunn, er det fortsatt enorme tall. Derivatmarkedet er for eksempel mye større enn det toale BNP for alle land i hele verden.
Det er ingen tvil om at enkelte økonomer overdriver størrelsen på derivatmarkedet. Noen økonomer legger noteringsverdiene til grunn ved estimering av derivatmarkedets størrelse. Siden estimering av de underliggende verdiene ofte ikke er i samsvar med reelle verdier, mener andre økonomer at dette gir et feilaktig bilde. Ved å legge markedsverdier til grunn kan man få helt andre tall.
Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det ingen tvil om at derivatmarkedet er stort.
Estimater er meningsløse dersom de ikke har rot i virkeligheten, men når økonomer likevel forsøker å tallfeste derivatmarkedets størrelse, snakker vi gjerne om billiarder. Om noen skulle være i tvil, en billiard har 15 nuller, altså 1.000.000.000.000.000.
For alle som ikke er økonmer, holder det å vite at:
- derivatmarkedet er stort, og
- det finnes store muligheter i derivatmarkedet
