Kredittswap / CDS (Credit default swap)

Kjøperen av CDS gjør en serie betalinger, og betaler en CDS-avgift eller "spread" til selgeren. For dette mottar han utbetaling hvis lånet misligholder.

CDS er et finansielt instrumet oppfunnet av Blythe Masters fra JP Morgan i 1994.

Hvorfor kjøpe CDS?

Ved mislighold av lånet mottar CDS-kjøperen kompensasjon (vanligvis pålydende verdien av lånet)

Hvorfor selge CDS?

Selgeren av CDS kan ta i bruk det misligholdte lånet.

Enhver som har tilstrekkelig sikkerhet til å handle med en bank eller hedgefond, kan imidlertid kjøpe en CDS, til og med kjøpere som ikke har låneinstrumentet og som ikke har direkte forsikringsbar interesse for lånet (disse kalles "naken" CDSer).

Hvis det er flere CDS-kontrakter utestående enn det er obligasjoner, foreligger en protokoll for å holde en kreditthendelsesauksjon; betalingen mottatt er da vanligvis vesentlig mindre enn pålydende av lånet.

Flere typer CDS

CDS-er blir av mange regnet som eksotiske i seg selv, men det finnes varianter som:

• BDS, basket default swaps
• Index CDS-er
• Finansierte CDS (kreditt-tilknyttede verdipapirer)
• CDS-er som kun inneholder lån (loan-only credit default swaps, LCD).

Kritikk mot credit default swaps

Credit default swaps sies å utgjøre en systemrisiko, og har vært til bekymring for regulatorer verden over, og her historisk vært preget av mangleden innsyn. I dag finnes det bedre tilgang på data over CDS-er, men det er fortsatt et finansielt instrument som er forbeholdt profesjonelle aktører.

En del av kritikken mot CDS-er går på den uheldige kombinasjonen av prioritet i konkurs og tap sammen med en manglende transparens. En farlig kombinasjon som utgjør en betydelig økonomisk risiko for samfunnet, sier kritikerene.

Som om CDS-er ikke er risikable nok, så finnes det også mulighet til å kjøpe usikrede CDS-er, som dermed har enda høyere risiko enn ordinære credit default swaps.