Fødselspenger og foreldrepenger rundt om i verden
Her kan du se et kart over fødselspenger og foreldrepenger. Av kartet ser vi at USA er ett av få land som ikke har en slik ordning, samt at Europa og Canada er blant de landene med best dekning.
Et kart fra NY Times viser at USA er det eneste vestlige land i verden som ikke har foreldrepenger / fødselspenger.
Litt om foreldrepenger og fødselspenger
Foreldrepenger er en sosial ordning som i Norge administreres av NAV, mens andre statlige instutisjoner som regel håndterer ordningen i andre land. Noen få unntak er USA der det ikke finnes foreldrepenger eller betalt lønn til foreldre under permisjon.
Ordningen gjør det mulig å gi foreldrene anledning til å være ekstra mye sammen med barnet i de første ukene og månedene av livet. I Norge er det slik at om man skal ha rett til foreldrepenger, så må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minimum 6 av de siste 10 måneder før permisjonen starter. Dette kommer altså ikke frem av kartet, og for noen er situasjonen i Norge derfor ikke stort bedre enn i USA (men i Norge får man engangsstønad i fødselspenger i tilfelle man ikke har vært yrkesaktiv).
I tilfelle foreldrepenger, skal stønadsperioden deles mellom mor og far. Regjeringsskifter og endringer i lovene gjør ordningen til noe variabel, men den er likevel god i Norge uansett politisk maktskifte, sammenlignet med mange andre land.
Det vil bli en forskjell i utbetalingen avhengig av om man velger 100 % dekning av lønn eller 80 % av lønnen, er den totale stønadslengden på hhv. 49 uker eller 59 uker.
En spesiell betingelse er at barnets mor må begynne stønadsperioden minst 3 uker før fødsel, men den kan om hun vil starte allerede 12 uker før fødsel finner sted.
Foreldrepengene for de som har vært i jobb tilsvarer som hovedregel hva man hadde i lønn ved permisjonens start. Det er likevel satt et tak på hvor mye man kan få i foreldrepenger, dette er satt til maks seks ganger grunnbeløpet.
Adopsjonspenger er en ordning for foreldre som adopterer, og fosterforeldre. De samme reglene gjelder i all hovedsak når et barn adopteres.
Barnetrygd får alle foreldre i Norge, og er en støtte finansiert av Staten ved skattebetalerene. Denne trygden er ment å komme alle barn til gode, men det er en kjennsgjerning at ikke alle har det samme behoved for stønaden: Noen familier hadde kanskje ikke klart seg uten denne trygden, mens andre knapt merker det på lommeboken.
Kontantstøtte
Kontantstøtte er en ytelse i kontanter, og den får kun foreldre i Norge til barn mellom ett år og tre år. De som får kontantstøtte er de som har barn som bare delvis benytter barnehage med statlig driftstilskudd eller som ikke benytter dette i det hele tatt.
Det var Jens Stoltenbergs andre regjering som satte ned støtt, og samtidig ble det også færre mottakere av kontantstøtten.
Norge er ikke det eneste landet med denne type støtte: Finland innførte for eksempel kontantstøtte allerede i 1984, men er langt i fra så høy som den har vært i Norge. Tyskland har også en tilsvarende støtte, men da på kun 150 euro. I Danmark og Sverige finnes lignende støtteordninger på kommunalt nivå.
Om du er misfornøyd med støtten du får i Norge, kan du se på kartet med oversikt over fødselspenger og permisjonspenger (foreldrepenger kartet) så ser du at det ikke er så verst i Norge likevel - USA er bottet for denne type støtte.